Jeg drømmer lite for tiden. I natt drømte jeg forresten noe om Egypt. Om eksen min der og å møte ham igjen. Alt er veldig uklart nå, hvis jeg ikke fokuserer på drømmene, skriver dem ned, forteller om dem til noen eller tolker dem, forsvinner de igjen. Som et radiosignal ingen apparater fanget opp. Jeg har mine tanker om hvor de kommer fra og hva de er der for. Noen av dem har klare, symbolske budskaper, men det er ikke alltid lett å oversette de snåle drømmehendelsene til noe som har relevans i mitt eget liv.
Denne drømmen hadde jeg for en del år tilbake. Sånn omtrent fem år siden, vil jeg tro.
Jeg og min sjelevenn - la oss kalle ham Trym - sitter mot hverandre overskrevs på en tømmerstokk. Dette er et menneske jeg - tross bedre vitende - føler en slags dyp tiltrekning og samhørighet med. Rart, men jeg tror det er tilfelle den dag i dag - jeg kunne lagt livet mitt i hendene hans, og for den som kjenner Trym, forstår man at det ville være som å sove med ettellerannet udetonert i nattbordskuffen.
Tilbake til drømmen, det er en varm, intim stemning mellom oss. Nesten hellig. Vi lener oss mot hverandre og han ber meg gape. Noe jeg gjør, ytterst tillitsfull. Han fører en sonde ned i halsen min og videre ned i magen. Jeg vet, litt ekkel tanke men ikke så ille i drømmen. Jeg kan kjenne det stikke der nede og jeg vet med en gang at han har implantert noe, at jeg er gravid.
Han lar meg forstå at han skal reise bort, forsvinne. Dette gjør meg fortvilt, men han beroliger meg og sier at det som han har plantet i meg kommer ikke fra ham, men gjennom ham. Dessuten vil jeg klare dette veldig godt alene. Mens han forklarer ser jeg framtidsbilder, først av at jeg har født et helt kull med grisunger (!!!) , siden at jeg står i en sirkel av mennesker som jeg snakker for. Det er som - omkring et leirbål på en måte. (Jeg har også en gang drømt at jeg og min mamma vasker en grisunge jeg har født og pakker den inn i et helseteppe- ikke sikker på om det var i løpet av samme drømmen eller ikke.)
Tryms avsluttende ord er at dersom jeg trenger å fortelle ham noe, skal jeg bare skrive det ned, så vil ordene dukke opp på huden hans.
Bortsett fra dette siste elementet tror jeg at jeg i retrospekt har klart å tolke drømmen.
Det var opplevelsene vi hadde sammen som ble spiren av inspirasjon til bokskriving- spesielt den første romanen. Etter hvert vil denne ene bli til et helt kull. At jeg er i midten av denne sirkelen tror jeg har en fortellerrolle. Jeg forteller historier til menneskene som har flokket seg rundt meg ved leirbålet, og grisen er symbol på hell, lykke, framgang og velstand - i tillegg til fruktbarhet og kreativitet.
Og det siste? Med ordene som dukker fram på Trym sin hud? Det svaret tror jeg vil komme med tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar