Kulde

Klokka er tre på ettermiddagen og det er fortsatt lyst ute. Det er fortsatt en slags morgenstemning, jeg er alene, bare lavt surr i bakgrunnen av et tv-program jeg ikke ser på, knitring i vedovnen, tassing av kattepoter.
Fine tiden! Ute er det kaldt og rent, men lyset forteller at vi allerede er på vei mot vår. Vi er på vei, men det haster ikke. Ingen ting haster.
Fredager er så gode dager. Hele helga ligger foran. Ikke at jeg ikke liker å jobbe, for det gjør jeg, men det er en flott syklus: Optimistisk mandag, kreativ tirsdag, flittig onsdag, systematiske torsdag, konkluderende fredag, stille helg. Jeg får ingen overraskende telefoner i helgene, som oftest. Har fri til å jobbe - med mine egne ting, to hele dager til ende, i tillegg til den fine fredags ettermiddag og kveld.
Er så glad i bokprosjektet jeg jobber med nå. Kjenner at det virkelig går rett vei, har vel også fått tilbakemeldinger på det fra redaktøren. Føler en helt annen trygghet denne gangen i forhold til forrige. Har tid til å polere og perfeksjonere. Gjøre det akkurat som jeg vil ha det, hovedpersonen min er akkurat så uperfekt som jeg ville.
Ute klarner det opp. Det blir kaldere. Det gjør ingen ting. Jeg har vedovnen, og mannen som bærer inn ved.